Og så besøker jeg deg. Det er lenge siden at vi møtes. Det har hendet mye siden.
Jet flyttet til Oslo før jeg forlot Norge for å begynne et nytt liv i Tyskland. Alene uten det kjennte.
Alt var ny. Språket også. Jeg fikk lære det i skolen men jeg har ikke brukt det siden.
Og nå. Nå skriver jeg på tysk!
Jeg ble trøt av it så nå prøver jeg å skrive på norsk. Klarer jeg fortsatt å uttale meg på norsk?
Fjorten år at jeg flyttet fra Norge. Fire år jeg har bodd der. Eller må jeg skrive bodde? Det var noe som vi lærte i kurset Norsk i begynnelse av min tid i Norge. Jeg har forstodd det men jeg husker ikke, hva som er riktig.
Det er litt vanskelig til meg å huske. Det er så mange andre ting som vil komme i hodet mitt.
I Norge fikk jeg en job etter jeg prøvde å finne en i Holland. Jeg fikk det ikke til. Norge har alltid vært interessant til meg uten at jeg kønne si hvorfor.
Jeg vet, at foreldrene mine var i Norge en gang og hadde gode minner av den tiden. De kom til Norge en gang til for å besøke meg. De bodde på campingplassen som var overfor huset vår. De bodde i en hytte statt i hotellet.
Jeg likte det, at de komm for å se hvor jeg bodde. Hver søndag min mor ringte meg opp for å høre, hvordan det stod til. Jeg gledet meg, at hun ringte. Det trengte jeg for å holde kontakt med familien.
Familien er viktig i livet. Den gir menneske holdt. Familien er den første kontakt til verden. Foreldrene bestemmer hva som skjer med barnet deres.
Barna kommer på verden for å leve ånden sin men vanligvis er de det seg ikke bevisst. Foreldrene var et barn før og deres foreldrene også og so videre. Og de alle var seg ikke bevisst, hva de var her for til de kom til å dø.
Å dø er ikke, hva kirke tror at det er. Døden er en tilstand som endrer energien slik at livet går videre, men på et annen nivo. Fysiske kroppen er ikke lenger bilen av ånden vår. Vi er fri til å bevege oss ditt hvor vi vil.
Situasjonen pasjente i koma er i, er like. De kann ikke bevege kroppen sin og det er grunnen, at de kan flytte seg mens kroppen er i sengen. De må flytte seg noen ganger fordi de tåler ikke lenger smertene de har.
Pasjenter i koma har fortsatt føllelser, sjøl bedre enn før. Bremsene er ikke lenger i funksjon og derfor bemerker de alt mye bedre enn før.