Det er siste måned at jeg jobber her. Der er også måned I den jeg har bursdagen min. Jeg er alene nå på fysioterapien.

Kollegen min har sluttet. Jeg jobber med en pasjentin som jeg liker når du kommer i. Før du har sagt noe, vet jeg at du kommer til meg. Jeg liker lyset ditt. Jeg ser det uten å se det.

Du snakker nederlandsk! Jeg er overrasket og gleder meg! Du er so veldig spontan! Jeg ønsket meg at jeg var so spontan, men jeg er ikke det. Jeg er fanget inn i verden min. Du klarer å komme inn i verden min gjennom språket.

Jeg er et menneske uten ord og du kommer inn i verden min gjennom språket! Det er fordi jeg trenger en mor og du handler som en mor. Du ser hva jeg trenger uten at jeg bruker ord og du gir meg hva jeg trenger og vi snakker nederlandsk.

Derfor klarer du å brutte inn i verden min. Jeg syns det er synt at jeh slytter i slutten av måned men det er fakten og skal hende. Du skal ikke klare å få meg til å bli her.

årene passer of vi har ingen fysisk kontakt. Hjertekontakten blir aktiv og så tenker jeg nå, i januar 2012, på deg igjen. Ingen Julekorte du fikk fra meg i år som alle andre. Jeg er på flyttefot igjen.

Jeg gleder meg at det kommer et nytt sted igjen hvor jeg møter mennesker som deg. Vi skal møtes igjen når jeg kommer til Norge for å gi kurs til terapeuter og pleier av pasjenter i koma.

Disse pasjenter trenger mobilisasjoner av hjerneskallen på et bestimmte måte. Jeg undervisner det i UTDANNELSE til KOMA-TERAPEUT og UTDANNELSE til KOMA-PLEIERE og jeg stikker innom hvis du er hjemme.