Det er lenge siden, at jeg ringte deg. Mannen din var på ventelisten. Jeg var ny på jobben min og fikk høre, at jeg måtte ringe folk som var på venteliste og sjau om jeg fikk en avtale med denen.

Du var en engel! Du var den første som snakket godt englisk og som ville lage og som laget en avtale til mannen din!

Du var de første som laget en avtale for en menneske som var på ventelisten. De andre, som ikke var hjemme hadde ingen som gjørde det.

Da måtte jeg ringe opp og ringe og ringe før jeg klarte det å lage en avtale for en termin med pasjenten.

Din man snakker også godt englisk. Det var en glede å behandle han. Er gjørde alt som jeg foreslo. Det er ikke mange menneske som gjør det som jeg foreslår!

Det er fortsatt slik. Jeg er fortsatt nokså annerledes enn andre. Jeg har lært mye siden jeg forlot byen hvor vi møttet.

Jeg tenker noen ganger av dere og undrer meg, hvordandet står det til med dere? Har dere klaret å høre hver andre og være lykkelig i huset deres, hvor vi besøkte dere og hvor jeg fikk spise elchen(?) som mannen din hadde legget ned?

Det var et eventur til meg! Jeg er ikke vant til å besøke fester men denne festen jeg ville ikke ikke besøke. Jeg kjente deg fra sparke fotball. Jeg likte deg med en gang, som jeg likte mannen din med en gang jeg sa han.

Du fortallte senere, at du var kvinnen som snakket englisk og laget avtelen med meg for mannen hennes.

Og nå? Jeg fikk det ikke til til å finne et e-mail adresse til deg, so jeg skriver dette brevet og setter det på websiden min. Jeg håper, at du leser det og skal svare.

Til alle andre som leser det, du også er i minnen til menneske som du elsker, også hvis du ikke har noe adresse, e-mail eller telefon nummer. Kontakten vi har er i hjertet og denne kontakten kann ingen ta deg!

Siper er alt som du tenker på hvis du bruker hjerte ditt.