Kine Hellesbust singer til meg nå. Hun har overlevet det å være stjelt fra meg. Jeg var ikke våken og hørte ikke på innere stemme min.

Jeg forsøker å høre på den nå og siden skriver jeg, og skrever jeg og skriver jeg. Jeg kan og vil ikke stoppe med det noen ganger.

Energien som styrer meg er slik fult av kjærlighet, at den gir meg energie til å jobbe hele dagen og natten. Jeg elsker det og jeg elsker det at jeg klarer å skrive på norsk også, noen ganger.

Det klarer jeg ikke alltid. Det har noe å gjøre med tankene mine. Hvis jeg er i kontakt med norske menneske, klarer jeg å skrive på norsk. Det vil si, de VIL at jeg skriver på norsk!

Det ligger et brev på bordet mitt, som jeg skrev i fjor, jeg husker ikke om jeg sendet det. Na ja, nå, et år senere, jeg ikke sender det. Mye har skjed siden.

Jeg var ikke i Norge men i Malaysia og i Indonesia. Det var en kjempeviktig tur til meg. Da fikk jeg kjent med min kjærlighet igjen. Jeg blitt kvitt det på grunn av at jeg kunne ikke jobbe med pasjenter.

Jeg har finnet en metode som hjelper pasjenter i koma til å: kunne bevege seg igjen men medisiniske menneske er ikke i stande til å forandre sine metoder som er ikke ment til å hjelpe menneske til å leve men de forsøke til å få det til å la menneske ikke dø.

Viktig er det her, at de ikke ”la menneske dø” men ”ikke la menneske dø”. Handlingen er ikke å helbrede menneske, men å ikke la den dø.

Og metoden hpi helbreder menneske. Helbredelse gjennom polarisasjon og integrasjon av menneskes energien. Det gjelder til alle levende skapninger.

Katten som ligger ved siden av meg gjir meg kjærlighet, som jeg trenger fordi jeg var i coma etter å ha vært hos noen som er i coma fordi han ikke vil ta ansvar for livet sitt.

Nå vet jeg det og jeg skal lære ikke å la meg påvirke av en slik menneske. Jeg vil være våken slik at jeg vet hva som hender og reagerer ut av kjærligheten min.

Jeg kan ikke gjøre det hvis jeg er i coma. Hvis du er i coma kan du våken i et kurs COM A.