trenger vi alle og vi bruker dem alle. Det er ikke bare pasienter i koma som trenger menneske som hjelper dem med alt, men vi alle trenger menneske som hjelper.

Hvis vi ønsker en carport til bilen vår, så trenger vi en ekspert som kan lage den til os og, hvis vi kan bygge den selv, så trenger vi menneske som selger materialet som vi trenger for å bygge den carport.

Det finnes menneske som tror, at de er uavhengig, men det er de ikke. De har ingen jord som de nytter til å få poteter eller grønsaker til å vokse og de har ingen øl i hagen som de kan bruke til å kjøre bilen.

Norge er rike fordi øl som er i sjøen selges og denne rikdommen er blant annet brukt til å betale alt som har med sunnheten å gjøre.

Jeg jobbet i Norge som fysioterapeut og jeg elsket det at det fantes en hjelpemiddelsentrale som var alltid åpen til å stelle spørsmålet og komme eller kam for å hjelpe med pasienter som trengte noe annet som jeg kjente allerede.

Jeg var i Førde flere ganger og fysioterapeuten som jobbet i Førde besøkte meg og pasienten også og ga gode tips. Hjelpemiddel som pasienter trengte var tilgjengelig fordi ergoterapeuten hadde en lager i kommunen og hadde også kontakt med ergoterapeuten av hjelpemiddelsentrale.

Vi jobbet i en team og det betyr at vi snakket med hverandre om pasienter som trengte. Det som pasienten trenger kanskje vi vet ikke, fordi vi vet ikke, hva de andre terapeuter eller pleje vet.

De har en annen kontakt med pasienten og derfor de oppdager annet behov. Jeg har også erfaringen at det ga tid til å snakke med hverandre om pasienter, som trengte virkelig mye menneske om seg for å kunne ha det som de trenger.

Det er ikke bare autister som trenger mer enn far og mor. Noen ganger er det far og mor som trenger mer og barn får at far og mor få kontakter som de trenger. De går til legen fordi de synes at barn trenger hjelp.

De vet ikke hvorfor barn er slik som det er. Barnet er veldig stille eller veldig aktive og det passer ikke foreldrene. De liker ikke stille eller de liker ikke at barnet er alltid i bevegelse.

Fordi i stille de hører seg selv og stemmen som intuisjonen har, og de er red til denne stemmen fordi de vet at de ikke følger den.

De jobber og sporter og ser på fjernsyn og spiser og drikker og tror de er lykkelig fordi de har et hus, en jobb, en partner, barn og penger i banken.

Og de føller seg alene, depressiv, er redd til eller for eller av. De har en kalender fullt av avtalen og klarer ikke mer å være spontan.

Hvis noen står foran døren og leter etter noe, så sender de disse gamle venner veg. De kan ikke endre egen energien som er vant til å være alene slik at de kan nyte besøket som spør om å sove her i natt.

Besøket kan da bli like ubevegelig og ikke klare til å finne en annen løsning enn å sove på vegen. Det er ingen problem om sommeren men i vinteren kan det bli grunnen at man blir pasient i det fysiske koma som ikke mer kan bevege seg synlig uten hjelp.

Denne pasienten vil leve ellers han skulle ha døde men han bli levende og det er beviset at han vil leve. Han lever og hvis en gir han annen hjelp enn det som er i bruk i medisinske verden, så kan "underet" hende.

Det er spørsmålet om det er et under eller den nødvendige terapi som er bli gitt hvis en pasient i koma kommer seg i bevegelse igjen.