Det ordet glad betyr, hvis man bruker det i Holland "glatt". Jeg er kjempe glad at je er i stand til å skrive all det som jeg skriver.

Jeg trenger ikke som naboen min å kjede meg. Det gjorde jeg da jeg var ung. Da hadde jeg ingen mål. Nå har jeg et mål.

Malet mitt er til å få det mulig til alle pasjenter i koma til å ha valget til å komme seg på beina igjen, til å kunne bevege seg igjen.

Det er viktig til meg, at menneske kan bevege seg. Jeg kunne lang tid ikke bevege meg. Jeg var bevegelig men jeg bevegte ikke meg fordi jeg vet ikke, hva som jeg skulle gjøre. Jeg var død sjølv om det sa ut, at jeg levde.

Jeg levde ikke, fordi jeg ble ikke født. Det sa ut, om jeg ble født, men det var ikke slik, fordi jeg fikk ikke sjansen. Fødselen ble provosiert og jeg kom til verden full.

Eplevin ble brukt til å få moren min til å bli sovn for at hun ikke skulle følle smertene som handlingen skulle gi henne.

Først har de forsøkt til å bedøve henne med ether, men det gikk ikke. Hun var sykepleierske og hun hadde elsket dette arbeidet.

Hun må ha vært glad til å få minne gjennom etheren. Hun har sikkert brukt etheren i tiden, hvor hun jobbet som sjukepleierske og da kunne hun ikke sove, når hun ga det noen.

Hun måtte bli våken, derfor hjalp etheren som de ga henne for å kunne forsere fødselen min, ikke. Hun likte etherduften og jeg liker den også.

Jeg var fortsatt veldig glad at jeg skulle bli fødd snart. Men eplevinen gjorde, at jeg ble total uten bevissthet og i denne tilstanden ble jeg født.

I årevis har jeg blitt kjempe depressiv mellom 14.00 og 15.00u. på onsdag. Det tok meg kjempelangt for å legge forbinnelse til fødselen min.

Moren min fortallte meg noen dag, at hun begynnte å drikke vinen um 14.00u. og hun likte ikke eplevinen i de hele tat.

Og fortsatt vet jeg noen ganger ikke, hva jeg har gjort mellom 14.00 og 15.00u. på onsdagen, dagen som jeg ble født om 15.00u. Nå ser det ut, at jeg har ikke lenger dette problemet.

I dag er det onsdag og jeg har skrivet. Jeg jobbet på nye websiden min. Jeg har en webside, som jeg begynnte med for nesten 3 år siden.

Jeg tilbyr utdannelser for å behandle pasjenter i koma fordi jeg kan ikke behandle nok pasjenter, for å få det til, at alle skal ha sjansen til å bevege seg igjen.

Det tar for mye tid, fordi behandlingen trenger 3 til 2 timer. I begynnelse trenges 3 timer for å gi en god basis. Basissen, som jeg ikke fikk i livet mitt.

Jeg var drevet vekk på grunn av eplevinen. Og jeg kom ikke tilbake helt. En del klarte ikke å få forbinnelse, fordi i familien min gis ikke denne forbinnelse.

Denne forbinnelse ble i Indien, nederlandsk indien, landet som nå kalles Indonesië og hvor jeg reiste til i 2011. En diner var grunnen, kunne man si, men jeg visste, at det var ikke grunnen.

Jeg reiste ditt for å lete etter rotene mine. Jeg visste, at jeg skulle finne noe der, som manglet meg. Jeg funnet kjærligheten, som ikke krever noe.

Menneske snakket til meg uten at de vil noe. De bare snakket men det var fullt av kjærlighet, som jeg ikke kjente. Her i Tyskland fikk jeg kjent med villen min gjennom hnc-terapi.

Hnc-terapi er en utvikklet kinesiologi og etter at jeg fikk kjent med villen min, kom jeg i kontakt med pasjenter i koma. Jeg fikk behandle dem og det var grunnen at jeg begynnte å lete etter hva de trenger.

Det var klart, at det som ble gjort med dem var ikke det de trenger, fordi det hjalp ikke, sa kollegen min. Han ga også noe ideer, men han gjorde ingenting med disse ideene.

Jeg begynnte å tenke og ordene, ideene og tekster kom i hodet mitt og jeg måtte skrive det ned. Det ble begynnelse av websiden min: OEP.

I det siste året kom ennå mer tekster og de fyller nå den nye websiden. Denne websiden er laget for å fortelle alt som jeg har opplevet og som forbinnes med den BEHANDLING SOM PASJENTER I KOMA trenger.

De trenger ingen chemisk næring, fordi de beveger seg ikke og derfor forbrenner de ingenting. De trenger fysisk næring som er gitt i munnen, slik at fordøyelsen begynner og stimulerer bevegelser.

Fordøyelsen stimulerer bevegelser fordi darmen beveger seg til å fordøye. Hvis maten ikke kommer i munnen, stimulerer den ingen bevegelser, men trenger bevegelsesenergi for å kunne fordøye.

Det er grunnen, at sondemat stimulerer komatilstandet. I hpi-utdannelsen undervisnes hvilken handlinger stimulerer bevegelsesmulighet.